Jasmin starta oppblokkingsstadiet natt til mandag. Ho styra på natta, pesa, hoppa og ned av senga, måtte ut, fann ikke skikkelig liggestilling og var ikke heilt i fornøgd.
Mandagsmorgen starta temperaturen og gå ned, og ut på dagen var den nådd det laveste målt under fødsel 36,3.
Mandag ettermiddag og kveld, brukte ho til pesing og graving. Og vi venta bere på at temperaturen skulle gå opp igjen, og fødselen komme skikkelig i gang.
Fra temperaturen er nede kan det ta opp til halvanna døgn, men mest vanlige er rundt 12 timer før fødsel er i gang.
Ny natt kom uten fødsel, denne natta om mulig enda mer urolig. Pesa mye, ble ikke mye søvn på verken Jasmin eller meg. Tempen holdt seg stabilt lav, men der var mye liv i magen og Jasmin virka kvikk og fin.
Da tirsdagen gikk å temperaturen ikke ville stige, til tross for turer ute i en forferdelig storm, springe opp og ned trappene inne med en etterhvert veldig uvillig Jasmin, tok jeg en telefon til veterinær før dem stengte for dagen.
Vi avtalte om det ikke ha skjedd noe fram til kl 20, var det bare å ta kontakt igjen før det ble natt og fergene gjorde et stopp. Vi håpte på at den telfonsamtalen ikke skulle komme og at ho i løpet av de timene skulle få til dette helt av seg selv.
![]()
![]()
![]()
Veterinærene på Ålesund Dyreklinikk er så proffe, samtidig rolige, en føler seg hele tiden trygg og ivaretatt. Både som hund og eier. Jasmin satt seg flere ganger i fanget til Veterinær Torunn for kos, til tross for hun fikk flere sprøyter, og ble undersøkt både innvendig og utvendig av dama. Godt å få komme bort å få kos etterpå, å se at veterinæren egentlig er snill ;)
Keisersnittet i seg selv tok ikke så veldig lang tid, veterinæren plukka ut en og en valp samt konsentrerte seg om Jasmin. Jeg, Helene og en dyrepleier fikk liv i valpene. Valpene var veldig slappe. Dem ha fått i seg narkose, som er en av grunnene samt dem var nok sliten av den lange fødselen. Den valpen som lå i fødselskanalen, var mest medtatt av dem alle og vi brukte lang tid på få den skikkelig i gang. Den hadde mye fostervann som måtte ut, og den kasta etter pusten i lengre tid.![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Mandagsmorgen starta temperaturen og gå ned, og ut på dagen var den nådd det laveste målt under fødsel 36,3.
Mandag ettermiddag og kveld, brukte ho til pesing og graving. Og vi venta bere på at temperaturen skulle gå opp igjen, og fødselen komme skikkelig i gang.
Fra temperaturen er nede kan det ta opp til halvanna døgn, men mest vanlige er rundt 12 timer før fødsel er i gang.
Ny natt kom uten fødsel, denne natta om mulig enda mer urolig. Pesa mye, ble ikke mye søvn på verken Jasmin eller meg. Tempen holdt seg stabilt lav, men der var mye liv i magen og Jasmin virka kvikk og fin.
Ho brukte lang tid sist ho fikk valper også, så på dette tidspunktet var det ennå bare å se det an.
Da tirsdagen gikk å temperaturen ikke ville stige, til tross for turer ute i en forferdelig storm, springe opp og ned trappene inne med en etterhvert veldig uvillig Jasmin, tok jeg en telefon til veterinær før dem stengte for dagen.
Vi avtalte om det ikke ha skjedd noe fram til kl 20, var det bare å ta kontakt igjen før det ble natt og fergene gjorde et stopp. Vi håpte på at den telfonsamtalen ikke skulle komme og at ho i løpet av de timene skulle få til dette helt av seg selv.
Olivia og Enya prøvde så godt de kunne å holde motet til Jasmin oppe, Olivia lå mye i sofaen sammen med Jasmin. Jasmin så ut til å like nærheten og tryggheten.
Men så plutselig snudde det når det nærma seg kvelden, ho ville være i fred, knurra til de andre, tydelig at nå var ting ikke så ok lenger, ho var sliten.
Temperaturen var ennå ikke gått opp noe særlig, hadde et lite hopp til 36,7 men gikk ned igjen. Da var det bare pakke snippsakene å ta turen til Ålesund.
Men så plutselig snudde det når det nærma seg kvelden, ho ville være i fred, knurra til de andre, tydelig at nå var ting ikke så ok lenger, ho var sliten.
Temperaturen var ennå ikke gått opp noe særlig, hadde et lite hopp til 36,7 men gikk ned igjen. Da var det bare pakke snippsakene å ta turen til Ålesund.
Vel framme ble det full undersøkelse for å se hvordan valpene lå i forhold til bekken og fødselskanal med røntgen, vi tok også ultralyd for å se om der var liv i valpene og om det var kritisk å få dem ut i forhold til mengden med fostervann. Jeg hadde hele veien kjent valpene bevege seg, så følte meg trygg på at der i alle fall liv i noen om ikke alle.
Den ene valpen lå på vei inn i fødselskanalen, og Jasmin var åpen og fin, så da fikk ho ei riestimulerende sprøyte, Oxytocin. Den første sprøyta ga ikke så mye effekt, annet enn at Jasmin fikk veldig mye å si. Snakka i ett sett, underholdene for oss, men det var vel noe hun kjente på.
Sprøyte nr to fikk mer effekt, og riene tok til og etterhvert tok seg litt opp. Ho fikk mange rier, men ikke skikkelige sterke rier. Valpen som var på vei inni fødselskanalen kom ikke skikkelig inn, vi kjente den lå med snuten på vei inn, men bevegde seg ikke mot utgangen til tross for riene. Det ble mye spasering inne på klinikken, vi gikk ut i stormen igjen for å se om naturen og tyngdekraften kunne få flytta på valpen. Men den ville ikke flytte på seg.
Den ene valpen lå på vei inn i fødselskanalen, og Jasmin var åpen og fin, så da fikk ho ei riestimulerende sprøyte, Oxytocin. Den første sprøyta ga ikke så mye effekt, annet enn at Jasmin fikk veldig mye å si. Snakka i ett sett, underholdene for oss, men det var vel noe hun kjente på.
Sprøyte nr to fikk mer effekt, og riene tok til og etterhvert tok seg litt opp. Ho fikk mange rier, men ikke skikkelige sterke rier. Valpen som var på vei inni fødselskanalen kom ikke skikkelig inn, vi kjente den lå med snuten på vei inn, men bevegde seg ikke mot utgangen til tross for riene. Det ble mye spasering inne på klinikken, vi gikk ut i stormen igjen for å se om naturen og tyngdekraften kunne få flytta på valpen. Men den ville ikke flytte på seg.
Etter godt og vel en time, kanskje litt mer med rier uten noe framgang var det ikke så mye annet å gjøre enn å forberede til et keisersnitt. Litt trist for både eier, valpemor og valper å bli "snytt" for en fødsel. Valpene trenger fødselen for å få en kickstart på livet, når dem kommer gjennom fødselskanalen presser det ut fostervann, det presser også på vitale organ og dem får en liten start.
Mor er mye mer med om hun får føde selv, slipper operasjon, slipper sove de første timene med valpene, og slipper rekonvalesens.
Men ikke så mye å gjøre med det, valpen måtte etterhvert ut om ikke vil dem dø, og vi er heldige som har denne muligheten for å hjelpe tispa om det ikke går som planlagt.
Mor er mye mer med om hun får føde selv, slipper operasjon, slipper sove de første timene med valpene, og slipper rekonvalesens.
Men ikke så mye å gjøre med det, valpen måtte etterhvert ut om ikke vil dem dø, og vi er heldige som har denne muligheten for å hjelpe tispa om det ikke går som planlagt.
Veterinærene på Ålesund Dyreklinikk er så proffe, samtidig rolige, en føler seg hele tiden trygg og ivaretatt. Både som hund og eier. Jasmin satt seg flere ganger i fanget til Veterinær Torunn for kos, til tross for hun fikk flere sprøyter, og ble undersøkt både innvendig og utvendig av dama. Godt å få komme bort å få kos etterpå, å se at veterinæren egentlig er snill ;)
Keisersnittet i seg selv tok ikke så veldig lang tid, veterinæren plukka ut en og en valp samt konsentrerte seg om Jasmin. Jeg, Helene og en dyrepleier fikk liv i valpene. Valpene var veldig slappe. Dem ha fått i seg narkose, som er en av grunnene samt dem var nok sliten av den lange fødselen. Den valpen som lå i fødselskanalen, var mest medtatt av dem alle og vi brukte lang tid på få den skikkelig i gang. Den hadde mye fostervann som måtte ut, og den kasta etter pusten i lengre tid.
Valpene var store, alle opp mot 500g. Og dette før termin. Den største var selvsagt den som lå først på vei ut, og blokkerte for alle de andre. Dette er nok grunnen til at Jasmin ikke kom skikkelig i fødsel av seg selv. Riene hun fikk var ei heller sterke nok til å drive ut den store valpen.
Etter snart to døgn i fødsel var det hele over. Jasmin ferdig lappet sammen, ble lagt i bilen med varmetepper og varmeflasker. Valpene i ei kasse med varmeflaske. Så bar turen hjemover.
Jasmin var godt neddopet og sov hele veien hjem, og sov hele natta. Valpene begynte etterhvert å kvikne litt til. Så da vi kom hjem var det tid for dem prøve suge litt. Det var da nesten 3 timer siden dem kom til verden.
Dem ble ivrig etterhvert som natta skred fram, Jasmin sov og sov. Jeg turte ikke blunde på et øye, i redsel for at Jasmin skulle våkne å være desorientert og kanskje bli sint på valpene. Da morgenen kom, begynte Jasmin å våkne, og så først litt forskrekka ut. Lurte nok på hvor de små byltene kom i fra.
Men så slo morsinstiktet inn, og hun vaska dem, sulla og styra :)
Valpene er rolige, tyder nok på Jasmin har fått melk til tross for keisersnittet og hun vasker dem så der er ingen vonde mager.
Jasmin har 3 velskapte jenter og 1 velskapt gutt. Så må vi se om dem alle overlever den strabasiøse ferden nå de første dagene. Håper at vi får beholde all 4, dem har allerede fått en plass i hjertet mitt!
Litt snap fra i går ligger nok ennå på @beacc
